.

.

Ett døgn går forbi..

..vi lever på lånt og kostbar tid. Mens ett hjerte slår, og dagan går og går.

Eller i dette tilfelle, år.

Når man er midt oppe i noe, så kan det mange ganger føles som tiden står stille, og at den knapt beveger seg fremover. Men når denne perioden er over, og man ser tilbake på hva som har vært, så føles det som om tiden har flydd av sted. I året 2013 har jeg opplevd en del av dette.
Da er straks ett år forbi, og vi skal om ikke mange timene tre inn i ett nytt år. Forhåpentligvis ett som blir bedre enn hva året 2013 har vært, ihvertfall for meg. Da er mulighetene der for å starte helt på nytt, viske ut alt gammelt, og starte med blanke ark. Noen greier det, andre stagnerer og greier ikke å gå videre, men du sitter faktisk med valget og muligheten selv. Alt handler bare om hva man bestemmer seg for, og viljen til å faktisk greie det. Hva om man hadde visst hva fremtiden har å by på på forhånd, hadde ting vært lettere da? Men ingen vet hva morgendagen bringer, eller hva som kommer til å skje i fremtiden, og det er nok det som er det beste i mange tilfeller.  Jeg er nok av de som lett kan tro på at alt er forutbestemt for oss, og da er det ikke så mye man kan gjøre fra eller til allikevel.

Bildet over ble tatt på nyttårsaften i 2012. Hva om jeg allerede her hadde visst hva 2013 skulle bringe? Bak mitt ytre skjulte det seg her en sårhet, og jeg håpet at 2013 skulle bringe meg mye bra! <3

Når jeg nå sitter og ser tilbake på året som straks er omme, så kan jeg gå tilbake til mellomjulen 2012, og se på alt som har skjedd siden da. For mitt vedkommende har året 2013 som nevnt ikke vært noe bra år. De som kjenner meg vet det meste om hvordan det siste året har vært for meg, men mange kjenner nok allikevel ikke til hele historien. Om vi skrur tiden tilbake til 27. desember 2012, så var det egentlig da alt startet. Når det gjelder mitt siste kjærlighetsforhold, så har det egentlig vært veldig mye frem og tilbake i løpet av de siste årene, og hele forholdet endte egentlig på denne dagen i fjor. Det var hans valg at vi ikke skulle være sammen noe mere, men historien stanser allikevel ikke der. Jeg og min daværende samboer fortsatte å bo sammen selv om det var slutt, men ting var litt turbulent på begynnelsen av nyåret. Allikevel var det som om noe skjedde en av de første dagene på februar, og det virket som ting holdt på å gå seg til. Bare noen dager senere ble han alvorlig syk. Selv om det i teorien var slutt, så greide jeg ikke å snu han ryggen og bare tenke på meg selv da dette skjedde. Hadde jeg vært en person som ikke hadde brydd meg så hadde jeg kunne brukt tiden mens han var på sykehuset til å flytte ut, og til å komme over han. Men en slik person er jeg ikke, for jeg elsket han jo enda. Og hva om han aldri skulle komme tilbake fra sykehuset i live? Hva om jeg aldri fikk muligheten til å se han igjen? Hadde det verst tenkelige skjedd, og jeg ikke hadde fått han hjem i live, så hadde jeg ikke greid tanken på å leve med meg selv etter det om jeg da bare hadde snudd han ryggen. Dessuten følte jeg at det var en selvfølge at jeg skulle stille opp for han når han var så syk. Han lå i kunstig koma i 4 uker, og jeg må helt ærlig si at disse ukene gikk utrolig sakte. Jeg kunne ikke bare ta dag for dag lenger, men det ble mye time for time. De som har vært i en slik situasjon vet hvor tøft det er, men de som ikke har vært der er det ikke sikkert at helt skjønner det. Det var veldig forskjellige beskjeder fra dag til dag, og han svevde en periode mellom liv og død. Det å hele tiden gå å være anspent, og aldri vite hvilken beskjed man skulle få neste gang, gjør faktisk noe med en. Hver gang telefonen ringte hoppet hjertet over ett slag, hva ville stemmen i den andre enden fortelle nå? Hadde vi han fremdeles med oss? Senvinteren gikk over til å bli tidlig vår, og jeg hadde tilbringt en god del tid på sykehuset. Jeg som egentlig HATER sykehus, og som aldri trodde at jeg skulle takle å tilbringe så masse tid der, og ihvertfall ikke som pårørende. Hvorfor skulle jeg i en alder av 29 komme til å bli pårørende til en person som bare var i begynnelsen av tjueårene? Sykehus hadde frem til da bare virket som noe fjernt, noe som ikke hadde noe med meg og mine å gjøre.

Heldigvis endte denne delen av historien godt, og etter 2 måneder på sykehus fikk han ENDELIG komme hjem. Den dagen jeg fant ut at han faktisk kom til å bli frisk, og at han ikke skulle forlate meg i så ung alder, var en av de lykkeligste dagene jeg har hatt i livet. Der og da var det enkelt å tenke at alt fremover skulle bli så mye bedre enn hva det hadde vært før han ble syk. Hvordan kunne jeg nå bli sint på han fremover? Jeg som hadde vært så redd for å miste han for godt i denne perioden. Ett øyeblikk trodde jeg at jeg kom til å godta hva som helst nå. Og han hadde jo sagt at han ville satse på meg fremover, han håpet at alt nå skulle bli bra, og han ville bevise en god del for meg. Men var det egentlig han som hadde sagt disse ordene? Eller var det sykdomsperioden som bare hadd fått han til å innbille seg at det var det han ville der og da? Jeg var jo selvfølgelig litt usikker selv, og jeg ville ikke at vi skulle bli kjærester på ny bare på grunn av at han hadde vært alvorlig syk, og at jeg hadde syntes synd på han. Det hadde jo bare blitt feil for oss begge. Så jeg sa at vi fikk snakke om det når han ble frisk og kom hjem.

Etter at han kom hjem, var det akkurat det som skjedde fremover, så og si ALT ble bare feil. Løfter ble brutt, vi var så og si aldri sammen lenger. Han dro ut når han stod opp, og kom hjem når han skulle legge seg. Hva hadde jeg egentlig gjort feil? Og hadde jeg kunne vist mer forståelse? Jeg hadde kanskje trodd at vi skulle komme hverandre nærmere etter den vonde perioden som hadde vært, men istedet så virket det som vi bare skled mere og mere vekk fra hverandre. Han ville ikke snakke, bare noen måneder etter at han kom hjem og etter over 5 år sammen var alt nå over, denne gangen for godt.

Mange ganger tar jeg meg selv i å tenke at hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det og det annerledes? Hva om jeg ikke hadde sagt de ordene, eller gjort de handlingene, hvordan hadde ting ville vært da? Men jeg vet at det ikke går an å tenke sånn. Uansett, når ett forhold tar slutt etter over 5 år, så gjør det vondt. Eller, ikke bare vondt, men det svir, det føles som hjertet ditt blir revet ut. Ihvertfall når det var en du hadde trodd du skulle leve resten av livet med. Men sånn ble det ikke, alt blir ikke alltid som man tror, ønsker og håper. Det er bare slik livet er, noen ganger fantastisk vakkert, andre ganger hardt og brutalt. Men det som ikke dreper en gjør en sterkere sies det, og det ligger nok mye sannhet i disse ordene.

I året 2013 har jeg ikke følt at så masse har gått min veg, heller tvert imot. Men samtidig tar jeg ting til ettertanke. Jeg har ikke bare hatt fine tanker i løpet av det siste halvåret, og noen ganger har jeg tatt meg selv i å tenke om ting hadde vært bedre om han ikke hadde vendt tilbake fra sykehuset, men selvfølgelig har det ikke det. Jeg er jo overlykkelig over at han er frisk, og faktisk kom hjem igjen. Sammenlignet med mange andre, som har det mye mye verre enn hva jeg føler at det siste året har vært for meg, så har jeg det egentlig ikke så verst. På tross av alt så har jeg egentlig vært heldig som fikk oppleve å få han hjem fra sykehuset i live, selv om ting ikke ble som jeg hadde håpet mellom oss. Han ble frisk, han fikk mulighet til bli eldre enn bare noen og tjue. Hva med alle andre som blir alvorlig syke, som aldri får oppleve å bli friske igjen, og som ikke får muligheten til å bli gamle? Hva med deres familier, som må leve videre uten den de elsker og har kjær? Og når det gjelder kjærlighet så finnes det jo massevis av fisk i havet, det er jo ikke verdens undergang å gå ut av ett forhold, selv om det kan føles slik der og da. Det har hendt seg at mange av mine venner har spurt meg hvorfor det har vært så vanskelig å gå videre, og hvorfor jeg ikke bare har brutt båndene tvers av med en gang. Men så enkelt har det ikke vært, men nå når ett nytt år står for døren skal jeg nok komme meg videre.

Nå på slutten av dette året tror jeg vi alle kan tenke en ekstra gang over hvor heldige vi er som er friske, og som får oppleve å gå ett nytt år i møte. Samtidig kan vi tenne ett lys for alle som gikk bort på grunn av sykdom eller ulykker i løpet av 2013. Og hvem vet hvem vi fremdeles har med oss neste gang ett nytt år står for døren, og hvem som da har gått bort. Det er derfor det er viktig å ta vare på det man har, for ingenting varer evig.♥ Det er to personer jeg tenker spesielt på når jeg skriver disse ordene, som det har vært en del om i media i høst, og som dessverre ikke lenger er blant oss. Det er lille Ylva Helander, som døde av uhelbredelig kreft bare 7 år gammel, og Matias Wilberg som døde av føflekkreft bare 21 år gammel. Disse to har ihvertfall vært med på å få meg til å være mer takknemlig over livet, og at jeg innser at jeg på tross av alt ikke har det noe vondt.

Med det vil jeg ønske alle ett fredfullt og riktig GODT NYTTÅR, og avslutter med denne linjen:

♥Everybody wants happiness, nobody wants pain, but you can't have a rainbow without a little rain.♥

"Bli ny dag!"

For ei tid tilbake meldte jeg på min kjære på en konkurranse der han kunne vinne en "Bli ny" dag gjennom ett kjøpesenter her ute.

Jeg hadde ei ganske god forklaring på hvorfor jeg mener han skal vinne, så han ble trukket ut som en av 14 finalister.



Mitt spørsmål til dere kjære lesere, er om dere kanskje vil være så snill å hjelpe meg med å stemme han frem som vinner?

I så tilfelle må dere bruke kodeord HF BLINY K og sende som tekstmelding til 2399.

 Om dere vil lese ett utdrag av hvorfor jeg mener han skal vinne en "Bli Ny" dag, så kan dere trykke på DENNE linken.

 På forhånd takk til dere som vil hjelpe meg med stemmer! ♥

Ett brev til himmelen!

Kjære Onkel Robert! ♥

Hva om det hadde vært sånn at det hadde gått an å skrevet brev til de som nå er i himmelen? Da ville jeg ha skrevet mange brev og sendt til deg. Det er så alt for lenge siden jeg så deg og snakket med deg sist. Du aner ikke hvor mye jeg savner deg og tenker på deg. Jeg tror ikke jeg tar i om jeg sier at det ikke går en dag uten at du dukker opp i tankene mine, og slik har det vært i de siste 7.5 årene.

I dag er en slik dag da jeg tenker på deg litt ekstra, for i dag hadde ville vært bursdagen din. ♥ Gratulerer med dagen onkel. Feirer du i himmelen i dag? Det er tungt og trist å tenke på at du ville blitt 48 år i dag, og at det er 8 år siden du feiret din bursdag sist. Knapt 40 år er ingen alder å forlate verden på.

40 års dagen din var den siste du fikk oppleve i livet, og allerede da var du ganske svak, og ikke deg selv. Kreften hadde tæret på kreftene dine, og du hadde kjempet lenge. Den 15. april i 2005 sovnet du inn for godt, og jeg skulle ha gjort hva som helst i hele verden for å ha fått truffet deg en siste gang, gitt deg en varm lang klem, og fortalt deg hvor utrolig glad jeg er i deg! ♥ Jeg tviler egentlig på at jeg hadde greid å slippe deg!

Kjære Onkel Robert. Hvordan har du det nå? Er alle dine smerter borte? Ser du hvor mye vi som er igjen savner deg? Ser du oss? ♥ Selv om det nå har gått 7.5 år siden du forlot oss så lurer jeg mange ganger på om det noen gang vil gå opp for meg at du er borte for alltid? Vil smerten over at du er borte, og sorgen over at du aldri kommer tilbake noen ganger bli lettere? Jeg tror svaret er nei.. Det var sommeren 1999 vi først fikk beskjeden om at du hadde fått kreft, svulst på hjernen. Du hadde følt deg svimmel over lengre tid, men til å begynne med hadde legene utelukket at du hadde kreft, og det var noe du var utrolig lettet over. Men den lettelsen skulle desverre ikke være langvarig. Sykdommen slapp aldri taket på deg, og du var igjennom mange operasjoner. Mange av de var utrolig tøffe for deg, og det var en del ganger det ikke var sikkert at du kom til å overleve. Men du var en fighter kjære onkel, du overlevde alle operasjonene, og du hadde hele tiden håpet oppe. Håpet om at det skulle gå bra med deg, at du en dag skulle bli frisk. Men slik ble det ikke, skjebnen var desverre ikke på din side, og fredag den 15 april 2005 fikk vi den tunge beskjeden om at du hadde reist av sted. Hjertet ditt hadde blitt svakt etter alle årene med sykdommen, og etter nesten 6 år greide ikke kroppen din mere. Du døde hjemme på Nesset med din kjære ved din side.



På sett og vis er det som du er på bildet over jeg husker deg onkelen min. Du var alltid blid, og hadde humøret og håpet oppe. Men sykdommen tæret på deg, og du ble veldig tynn. Om jeg tenker på deg som frisk så hadde du litt mere kjøtt på kroppen, men det er som du er på bildet her du var i de siste årene du levde. Det var litt tøft å se at du som var den sterke onkelen min gradvis ble svakere. Men etter at du døde var det mange ganger når jeg var veldig trist at jeg tenkte at jeg kanskje ikke skulle være lei meg for at du var død, men heller være glad for at du hadde fått levd. ♥ Om man tar sykdommen i betraktning, så fikk du nok den freden du trengte i det sykdommen slapp taket og du dro til ett mye bedre sted. Men allikevell lurer jeg på om du tenkte på noe i det du døde, om du selv skjønte at det nå var slutten? Kvelden i forveien, torsdag den 14. april 2005 hadde du hatt besøk, du hadde sett fotballkamp, som var noe du elsket. Du hadde ikke spist mye selv siden du hadde sonde, men denne kvelden hadde du følt deg i ganske god form, og du hadde spist en halv skolebolle. Du døde morgenen etter, i det du skulle til å ta deg ett bad. Er det kanskje som de sier onkel? Er det slik at personer som har vært syke over lengre tid føler seg i mye bedre form rett før de skal dø? Hadde du det slik onkel? Skjønte du selv at det nå nærmet seg slutten?

Selv om du hele tiden hadde håpet oppe om at det skulle gå bra med deg, så tror jeg egentlig at du innerst inne skjønte at det bare kom til å gå en veg til slutt. Du hadde planlagt begravelsen din, og spurt de du ville skulle bære kisten din. Det ble en fin og verdig avslutning for deg onkel, du fikk en siste hilsen fra mange, og det var lett å se at det var mange som var glad i deg og som kom til å savne deg. Men det skjønte jo alle som kjente deg, for du var en fantastisk person, som det var umulig å ikke bli glad i! ♥

Jeg husker at jeg hadde en sterk drøm om deg for noen år siden, og den føltes så utrolig ekte. Jeg drømte at jeg var på Sistranda, og du var også der. I drømmen visste jeg at du var død, men allikevell så jeg deg, og du strekte hånden din mot meg mens du sa "Bli med meg du nå Åse Marie." Jeg strekte hånden mot deg, men akkurat i det hendene våre holdt på å møttes så ombestemte jeg meg. Jeg trakk til meg hånden, og tenkte at jeg ikke var klar for å bli med deg enda. Hva var det egentlig som skjedde da onkel? Var det du som kom til meg i drømmen min? Hva hadde skjedd om jeg hadde tatt hånden din? Hadde du tatt meg med noen sted da?

På bildet over sitter du sammen med gammeltante Adolfine (Eller Fine som hun ville bli kalt.) Hun døde for ikke mange uker siden, og ble 95 år. Hun hadde ett langt liv, og levde til hun ble gammel. Det hadde jeg ønsket at du hadde fått også onkel, men slik ble det jo ikke. Farfar døde litt over 2 år før deg, så nå ser jeg for meg at du, farfar og gammeltante Fine har sittet oppe i himmelen og feiret bursdagen din i dag. Farfar sitter med fela si og spiller for dere, mens gammeltante Fine sitter og ler av dere med den rungende og hjertelige latteren hun alltid hadde. Kanskje du sitter og forteller noen gode vitser, og at dere koser dere kjempemasse sammen. Ihvertfall vil jeg se for meg at det er sånn det er. ♥

Du fikk to herlige barn onkel Robert, og jeg regner med at du våker over Line og Tom Andre, og at du er stolte av de. Det har du ihvertfall all grunn til å være. Det er så trist at de mistet deg så tidlig, og de hadde nok ønsket at de hadde fått hatt deg i mange mange år enda. Tom Andre var bare 11 år og Line var 16 år når du døde, men jeg tror du har fulgt med de i disse årene og at du fremdeles våker over de som den omtenksomme pappaen du hadde ville vært om du fremdeles hadde vært pappa på jorda og ikke i himmelen.


Jeg savner deg så utrolig masse onkelen min, og jeg skulle gjort hva som helst i hele verden for å ha fått deg tilbake til jorda, at du hadde vært frisk, og aldri hadde fått den dumme kreften. Men uansett hva som har skjedd, livet må bare gå videre, selv om det absolutt ikke er enkelt. ♥

 

Jeg elsker deg, og kommer ALDRI til å glemme deg! ♥

 

Kjære alle sammen, ta vare på det dere har mens dere har det, for ingenting varer evig! ♥

 

 

Vil du ha en Justin Bieber billett?

Da har det seg slik at jeg har en Golden circle billett til Justin Biebers konsert som skal holdes i Oslo den 18. april neste år.

Jeg vurderer å kvitte meg med den, da jeg ikke intresserer meg for Justin Bieber selv, og den i hovedsak var kjøpt til min søster.





Så da er mitt spørsmål til dere: Hva synes dere hadde vært en fin måte å eventuelt bli kvitt den på?

Hjelp en ung 20 åring til å få leve lengre

Jeg kom for noen dager siden over en gruppe på facebook, og tenkte jeg ville hjelpe med å prøve å få ut budskapet til enda flere.

Matias er en ung gutt på 20 år, og har føflekkreft som er den dødeligste kreftformen av hudkreft. Nå er det utviklet en medisin i Danmark som kan forlenge livet til pasienter som Matias. Medisinen er kostbar, og koster 800000 kroner for en behandling for voksen med 4 injeksjoner.

Norske myndigheter har enda ikke bestemt om medisinen skal brukes og kjøpes inn på norske sykehus.

For å lese mer om saken kan man trykker HER.

I første omgang er det tenkt å få samlet inn underskrifter for de som vil hjelpe Matias.

Så vil du være med å hjelpe kan du skrive navnet ditt i kommentarfeltet.

Håper også at så mange som mulig vil være med å spre budskapet.

Om vi får nok underskrifter, men at norske myndigheter allikevell velger å ikke kjøpe inn medisinen, så kan det jo være en idè om alle for eksempel gir 20 kroner hver slik at Matias får nok penger slik at han kan reise til Danmark for å få behandlingen han trenger der.

Det er jo som man sier: "Mange bekker små, gjør en stor Å."

Link til facebook gruppen som man kan melde seg inn i for å spre budskapet finner man HER.

Vinn Redken produkter fra Adam og Eva

Trykk på linken under videoen
adamkonk

Vinneren av Big Brother 2011 er





..TINE BARSTAD!

 

Dette kan være realitet om bare en par timer.  Jeg er litt usikker på hvem jeg tror vinner, men det heller nok mest på Tine. Det virker ihvertfall som at det er hun som er størst publikumsfavoritt. Men når det gjelder hvem jeg håper mest at vinner årets Big Brother, så er det nok Roberto. =)



Hvem av deltakerne tror du kommer til å bli en million kroner rikere i kveld?







Nytt hår til Halloweenfesten?

Hvem kan vel ikke ønske seg langt flott hår til Halloweenfesten? Om man trykker på banneret under, kommer man til hjemmesiden til

Der selger de masse flott hairextensions til en rimelig penge. Og ikke nok med det, men bruker du rabattkoden HALLOWEEN så får du 10 prosent avslag på hele bestillingen.

Jeg har prøvd extensions fra Rapunzel of Sweden tidligere selv, så jeg kan nok absolutt anbefale det. Jeg har brukt både extensions med lim og med mikroringer, men det er nok mikroringer jeg kan anbefale. Det sliter ikke så mye på ditt eget hår, samt at om noe av extensionet skulle løsne, så er det veldig enkelt å få festet det på nytt.

Hva om du samler en venninnegjeng som har lyst på hairextensions, og bestiller sammen? Med 10 prosent avslag blir det absolutt ikke dyrt.

Tilbudet varer til den 31. oktober!

Noen FØR og ETTER bilder av meg med extensions, både med lyst og mørkt hår.

Bildene er ikke så gode, men jeg hadde ikke noen andre bilder. Akkurat nå har jeg ikke extensions i, men jeg skal sette i igjen om ikke så lenge. Da kan det hende at jeg legger ut ett nytt innlegg med nye bilder.

Har du extensions, eller har du veldig lyst på det?

Penniss?

Hva f*** er egentlig en Penniss? Nå har det seg sånn at jeg følger med på Big Brother, og jeg er nok av de som kan irritere meg over NULL. I går satt Caroline og snakket om penisen til Andreas P og Ron Jeremy, men det hun kalte det hørtes så dumt ut at jeg bare måtte le. En PENNISS?

Jeg har ALDRI i mitt liv hørt noen omtale det mannlige kjønnsorganet som en penniss!

Er det en PENIS eller en PENNISS på bildet over?

Det er som sagt utrolig hva jeg kan irritere meg over.

Synes du at ordet penniss høres normalt ut? Det er jo som regel penis det blir uttalt som om man bruker det ordet.

Gratulere med dagen

..til den nydelige kjæresten min, som blir 23 år i dag. <3

I samme slengen må jeg vell gratulere alle andre som har bursdag i dag også. :D

Senere i dag blir det ett lite selskap, så i kveld har jeg bakt en par kaker.

På bildet over er det ei bløtkake. Enkel og grei oppskrift. Kjøpte en ferdigbunn som var delt i 3. Til fyll hadde jeg krem med oppskårne bananer i det første laget. I det andre laget hadde jeg krem blandet med bringebærsyltetøy. Og på toppen hadde jeg pisket krem med raspet sjokolade.


På bildet over er det Marengskake. Ei kake jeg personlig synes er veldig god, og kan anbefale på det sterkeste. =) For de som kanskje ønsker å lage ei slik kake selv, så kan jeg legge ut oppskriften på den kaken her.

Marengsbunn: 4 eggehviter, 3 dl sukker, 3 dl puffet ris. Eggehvitene piskes stive, rør deretter inn sukker og puffet ris. Fordel massen i 2 sirkler på stekeplate. Stekes på 125 grader i 1 time. Sett deretter opp ovnsdøra og la de avkjøles i 15 minutter.

Fyll: (Gulkrem) 4 eggeplommer, 1 dl fløte, 3 dl sukker og 1 spiseskje hvetemel haes i en kasserolle. Varmes opp på svak varme til det begynner å tykne. Ha deretter i 100 gram mykt smør. Avkjøles.

På toppen har man pisket krem, og lager ruter med sjokoladesaus.


TLR11

Ron Jeremy inn i Big Brother

I kveld har tv2 bestemt at Ron Jeremy skal inn i det norske Big Brother huset. Selv har jeg ALDRI hørt om denne fyren, men han er tydeligvis en kjent pornolegende.



Han er kjent under aliaset "The Hedgehog". Man må jo nesten le litt av det navnet, "pinnsvinet" liksom. Mulig han ser på seg selv som ett svin, men hadde jeg møtt han hadde jeg nok sett på han som ett pinnsvin, med piggene ute. hehe.. Skjønner ikke hva Big Brother mener med at han skal inn i huset. Det er vell ikke for mange timene, men allikevell. Vil deltakerne synes det er stas å få han inn da?

Det vil vell bare tiden vise. =)

Hva tror du?

Link til innlegget om at han skal inn i huset finner du ved å trykke HER!

Tollfritt fra utlandet

De fleste er kanskje kjent med at om man bestiller varer på nettet fra utlandet så må man betale toll for å få det sendt til Norge, så lenge det overskrider 200 kroner. Men for ei stund siden så kom jeg over ei nettside der man uavhengig av pris kan få tilsendt varer tollfritt. Det de da gjør er at om du har kjøpt mange ting  så sender de deg tingene i mange forskjellige pakker, uten at det koster deg noe ekstra. De skriver at hver pakke har en verdi på under 200 kroner, og voila, dermed får du tilsendt det du har bestilt fra utlandet tollfritt.

Jeg har testet ut dette nettstedet ved ett par anledninger, og jeg har blant annet kjøpt parfyme derrifra. De har masse billig parfyme på sidene sine, og ikke nok med det, men du får levert varene hjem i postkassa i løpet av bare ett par dager. Det er også trygt å betale med kort fra denne nettsiden.

 

Nettsiden selger ikke bare parfyme, men også masse annet, som blant annet hudpleie, sminke, helsekost, kontaktlinser, apotekvarer, masse husholdningsartikler til hjemmet, leker og tilbehør til din skriver. Med andre ord finner man noe til enhver smak på denne siden, enten det er til han eller henne.

For å komme til siden er det bare å trykke på linken over eller under!

Bildrap

I en fiktiv hendelse er du sjåføren av en bil. I bilen har du med deg noen gode venner. Det er helg, og dere skal til en spesiell plass. Kanskje er det kino, fest eller noe annet dere gleder har gledet dere til hele uka. Men så skjer det noe uforutsett, bilen du kjører får skrens og du mister kontrollen. Dermed havner bilen i bergveggen . Du som sjåfør overlever, mens alle dine venner blir drept. Du er alvorlig skadd, men allikevell overlever du. Du husker ingen verdens ting av selve ulykken, og kanskje er det liksågreitt?

Bildet over har ikke noen sammenheng med bildrap!

Det er ett faktum at årlig dør det ca 250 mennesker i bilulykker i Norge, circa halvparten av dem er sjåfører. Men så er det de sjåførene som overlever, og kanskje blir de til og med tiltalt for drap. Da kan kanskje mange spørre seg selv: "Er det ikke nok straff at de har "drept" sine beste venner eller andre menesker?  Det er jo ikke slik at de kjører i berget med vilje, eller at de planlegger at dette skal skje på forhånd. Selvfølgelig er det unntak, noe det er i de fleste tilfeller. Om noen kjører i fylla, og dermed dreper passasjerer i egen bil eller noen uskyldige som er på feil sted til feil tid, så skjønner jeg at noen kan dømme de. MEN, når det gjelder ulykker der det ikke er alkohol eller andre rusmidler i bildet, hvordan kan vi mennesker dømme noen bare på grunn av at de var sjåføren da våre nære og kjære ble drept? Selvfølgelig ligger det kanskje i menneskets natur at man må ha noen å bebreide rett etter ei slik ulykke. Men hva hjelper det å dømme noen i åresvis etterpå? De som er drept kommer jo uansett ikke tilbake, uansett hvor mye man klandrer og er sint på den personen som kjørte bilen, og som kanskje er den eneste som kommer levende ut av ei ulykke.

Er det ikke nok straff at ett menneske har ett eller flere liv på samvittigheten etter ei ulykke? Dette er jo noe som kommer til å forfølge denne personen for resten av livet. I de fleste tilfellene er det jo bare tilfeldighetene som vil at dette skal skje enkelte mennesker. Mange kan kanskje si at om det er fart som er en utløsende faktor til ei ulykke, så har man "rett" til å dømme en sjåfør. For det er jo tross alt sjåføren som har ansvaret for å ikke kjøre for fort, eller for å ta hensyn til at det er med andre passasjerer. Man kan kanskje si at de som setter seg på er for redde til å si ifra om det blir for høy fart. Men når alt kommer til alt så kan ingen si hva som virkelig stemmer etter ei slik ulykke, for den av deres kjære som var med i bilen er jo allerede død, og kan dermed ikke svare på hva som virkelig skjedde i bilen rett før ulykken.

Hvem er egentlig vi mennesker til å dømme, når ingen kan svare oss på hvordan ting egentlig var rundt ei ulykke? Når det bare er rapporter og tekniske bevis som spekulerer i at det var sånn og sånn? Det TRENGER jo nødvendigvis ikke å stemme at ting er sånn som for eksempel politiet mener rundt ei ulykke. Når sjåføren ikke husker noen ting, og de andre er borte, så kan ingen noensinne si med 100 prosent sikkerhet hvordan situasjonen var.

Personlig mener jeg at ett menneske har fått nok straff når man har ett eller flere liv på samvittigheten, og kanskje til og med er skadd for resten av livet selv. Kanskje skal man tenke på hva den/de som ble drept hadde ønsket etter denne ulykken. Det er ikke sikkert de hadde ønsket at deres andre venner og familie skulle gått rundt og vært bitter på deres venn, han eller hun som var sjåføren av dødsbilen.

Hva mener du om denne saken?

Flørting i Big Brother

 

Jeg har nevnt det tidligere, og kan ikke komme unna å nevne det igjen. Når man er innesperret i ett hus sammen med 13 andre personer, så kan det lett skje at man blir litt intime, SELV om man har dame/type på utsiden. Noe sånt hadde nok ikke skjedd like lett om man hadde møttes på utsiden, så derfor skjønner jeg ikke de som utfordrer forholdet sitt med å delta i ett slikt program.

Ja, jeg meldte meg på i år jeg også, og ja, jeg har kjæreste. Men det var en grunn til at jeg ikke har ville deltatt, og hadde jeg gjort det allikevell så hadde jeg nok vært ganske sikker på at jeg hadde greid å holdt meg trofast. MEN, det kunne jo ha blitt noe helt annet inne i huset. Kanskje drikker man litt, men trenger bare den nærhetsfølelsen, og plutselig hadde det blitt flørting. Det er nok mye lettere at slike ting kan skje i en slik situasjon, enn hva vi som aldri har deltatt i ett slikt program innbiller oss.

Av deltakerne som er igjen i Big Brother huset nå, så er det vell kun 3 stykker som har kjæreste på utsiden. Det er Lena Charlotte, Marius og Andreas M. Lena Charlotte har nok greid seg ganske bra så langt. Andreas M er betegnet som den kjekkeste i huset av de fleste deltakerne, og mange av jentene kunne nok ha tenkt seg litt kos av han. Kanskje spesielt Benedicte og Caroline. Når det gjelder Marius, så virker han ganske "redd" for å uttale seg om de andre jentene i huset på grunn av kjæresten på utsiden. Men han har jo kommet med noen få kommentarer om at han kunne ha dummet seg ut med å svart noe annet om han hadde drukket, samt at det kan virke som han og Benedicte er litt på flørtern akkurat nå!

Tror du at du hadde greid å holdt deg unna intimitet om du hadde vært lenge i Big Brother huset, men hadde hatt kjæreste på utsiden?



BLUSH001

Gjør ett røverkjøp

 

ForHair.se

Om man trykker på linken over eller under kommer man til ei nettside der man kan kjøpe masse billige hårprodukter. Siden er forøvrig svensk, men du kommer nok allikevell til å spare masse penger på å handle på denne siden sammenlignet med om man skulle kjøpt de samme produktene i Norge.

ForHair.se

Tine og Amir fra Big Brother

..på privaten!

Det er rart hva man kan finne på internett om man bare leter litt!

Klippet av Tine er fra hun var med i en episode i programmet "Pastor på prøve" på tv2 våren 2010.

Klippene av Amir er private fra youtube. Se og le! :D Kanskje noen skjønner hvorfor han faktisk ble plukket ut til å delta i Big Brother etter å ha sett disse klippene?

 

Utroskap i Big Brother huset?

Det er en ting jeg ikke helt skjønner, og det er hvorfor folk går inn i Big Brother huset når de er i ett forhold, om de ikke er sikre på sin egen trofasthet? Ihvertfall når de har en for mye innabords.

Etter live-sendingen i går hadde deltakerne fest, og de fleste ble en smule småbedugget. Etter at de hadde lagt seg, fant Amir sengen med Sunna. Det i seg selv er ikke noe galt, men da lyset var slukket så man at hånden til Amir gikk flittig under dynen, og man kunne høre Sunna stønne. Etter dette begynte Amir å bortforklare seg, og påstod at Sunna bare begynte å stønne sånn allikevell. Men det som var ekstra rart var at Amir hadde på seg nattbuksa når han la seg sammen med henne, de trakk dyna over hodene sine, man så forskjellige bevegelser, hørte stønning, og når Amir trodde ingen fikk det med seg så fomlet han nede ved fot-enden, og hentet nattbuksa si. Og man kunne se at han ikke hadde noe under i det han hoppet i nattbuksa.



Var det egentlig noe som skjedde der? Eller var alt bare tilfeldig?

Uansett, i dag ble Amir innkalt til skrifterommet, og etter en liten stund fikk de andre deltakerne beskjed om at han måtte forlate Big Brother huset umiddelbart på grunn av personlige grunner.

Kunne det være på grunn av dameproblemer i og med at han har dame på utsiden?

Hva tror Dere?

Anders Behring Breivik - Formet av hvem?

Er dette egentlig ett spørsmål man kan fremme i offentlighet? Dette er det nok mange delte meninger om. Men, når en person får seg til å foreta slike handlinger, så er det vell lov å spekulere? Dessuten tror jeg nok det er mange som lurer på akkurat dette, men ikke tør å stille spørsmålet.

Jeg er ingen psykolog, og kommer nok heller aldri til å bli det. Men jeg har tenkt å drøfte dette spørsmålet her. Det er ikke sikkert at jeg poster innlegget, for det kan nok skape forskjellige meninger. Men leser du det akkurat nå, så gjorde jeg det nok allikevell. Egentlig vil jeg skrive minst mulig om denne fyren, og jeg kommer ihvertfall ikke til å bruke noen bilder av han. Vil samfunnet at han skal glemmes, så hadde det vært fint om han hadde blitt akkurat det.

Så over til spørsmålet: Hva er det egentlig som har skapt og formet en slik gjerningsmann, som Anders Behring Breivik ble? Oppe i det hele er det synd på hans familie, for de er jo uskyldige i alt dette. Men en ting jeg har undret masse på, er om hans mor føler skyldfølelse? Og med det mener jeg ved at hun bar dette mennesket til verden. Men ingen kan jo vite hvordan det lille mennesket de for første gang får i armene på ett sykehus kommer til å bli. Akkurat da er det jo bare ett uskyldig lite menneske som enda ikke har gjort en ting galt.




Man kan lure på hva som skjer i hodet på ett menneske når det kan utføre slike groteske handlinger, og ikke ha noe som helst samvittighet etterpå. Det kan finnes mange teorier, men alle bunner vell i at han er sinnsyk. Kanskje spiller han ett spill med verden, der han fremstiller seg selv som dummere enn han er, og at han innerst inne vet at alt han gjør er galt. Men så har han viklet seg inn i sin egen felle, og greier ikke å få åpnet floken for å bli seg selv igjen. Men for å være en slik person kan man absolutt ikke være frisk på sinnet. Det er han heller ikke om han virkelig er så vond og kald som han har fremstilt seg selv. Men på ett punkt lot han jo de minste barna få leve, så langt inne i alt det kalde er det kanskje ett lite snev av en varmegrad allikevell? Han har jo sagt at han var villig til å ofre sin egen mor, men dette er jo akkurat bare det, words. For han har jo ikke ofret sin mor, og da er det kanskje enklere å si det for å virke helt følelsesløs og kald, enn om hans mor virkelig hadde dødd på grunnlag av noe han selv har utført.

Men så tilbake til spørsmålet: Hva/Hvem er det som har formet ABB? Hva har fått han til å være så vond? Det kan umulig være medfødt, isåfall er det vanskelig for å tro det når man vet hvor uskyldige og gode nyfødte barn er. For det finnes vell ikke barn som er født til å bli iskalde drapsmenn? En tidligere barndomskamerat av Anders har tidligere uttalt at han var snill og litt sjenert som barn, og at det er vanskelig å fatte at han har gjort noe sånt. Det er vell også blitt sagt at han endret seg etter at han ble forlatt av sin far, men han er jo ikke alene om det i verden, så hva skjedde egentlig ettersom ABB ble den han ble?

Hva med samfunnet? Har det kunne formet han til å bli den personen han ble? Opplevde ABB så mye vondt fra omverdenen da han var liten, og så lite kjærlighet og nærhet, at han formet seg selv til å bli så vond? Vi har jo lest i media tidligere at han på ett vist tidspunkt i barn/ungdommen endret atferd og ble mere innesluttet og holdt seg for seg selv. Det er vell mest hold i at han ble forandret etter at han begynte å interessere seg for det høyreekstreme miljøet, og ble en del av det. Kanskje var det for at han følte at han hadde "venner" der? Samtidig er alt dette så vanvittig rart med tanke på at Anders som barn hadde en muslimsk bestevenn. Hva skjedde egentlig mellom denne pakistanske vennen og ABB siden Anders vendte seg mot det høyreekstreme miljøet, og vil få bort alle muslimer? Var det noe denne vennen gjorde mot han, eller som han sa, som fikk Anders til å skjære alle muslimer under samme kam? Han mente vell at det var denne vennen som åpnet øynene hans for at muslimer ikke hadde nok respekt for nordmenn. Men om han mener at muslimer skal ha respekt for nordmann, skal ikke da nordmenn også vise respekt for muslimer?

Eller har andre høyreekstremister sett snittet sitt til å plante ideer i hodet på en svak gutt som søkte trøst i ett miljø der han kanskje trodde han kunne få mange nye "venner" bare han hadde den samme troen og mente det samme som dem?

Handlingene til ABB skal ha vært planlagt i 9 år. Og om så er tilfelle, hva var det som fikk en gutt i begynnelsen av 20-årene, i sin beste alder, til å endre seg sånn? Ble han så besatt av miljøet han kom inn i at det gikk til hodet på han? Og var han så besatt av å bli "kjent" at det ikke hadde noen betydning om det var i negativ forstand? Dette snakket om å redde verden fra islamisering, og at verden vil takke han om 60 år, tror jeg nok er mye svada, Innerst inne kan han ikke mene det der. På noen punkter er han jo litt realistisk også, for jeg har lest noen utdrag fra manifestet hans der han selv beskriver akkurat hva omverdenen kommer til å omtale han som etter terroraksjonen.

Hva tror du?

Terroren i Norge - for oss som ikke ble direkte berørte!

Det er rart hvordan ting har endret seg etter 22. juli. Hvordan vi ser på andre mennesker, og den medfølelsen vi føler med ofrene, de etterlatte, pårørende, og alle som var midt oppi det hele.

Hvordan var egentlig dagen for alle oss som ikke var direkte berørte? Det er nok like vanskelig for alle å forstå at dette grusomme rammet Norge, både for de som ble direkte berørte, og for oss som var flere mil unna og ikke mistet noen kjære eller nære. Men en ting som er sikkert er at denne dagen er brent fast i minnet, til ALLE. Det var nok en hel nasjon som ble berørt.

Jeg husker denne dagen som om det var i går. Jeg var hjemme, og hadde akkurat slått på tv'n, da jeg så denne ekstra nyhetssendingen. Først ble det snakket om at det muligens kunne være en gass-eksplosjon, eller noe som ikke hadde skjedd med vilje. Men det ble fort bekreftet at det var en bombe som var plassert ved regjeringskvartalet, og at dette mest sannsynlig handlet om terror. Vi fikk se bilder fra regjeringskvartalet og området rundt, og alt minnet meg om tv - bilder vi tidligere bare hadde sett fra Østen. Det lå skadde mennesker i gatene, og det ble oppdatert på skjermen om at det var fra 1 til 2 til 3 drepte. Alle disse tallene skremte meg, og jeg følte sånn med de skadde menneskene jeg så på tv. Spesielt de eldre, for jeg har hele livet syntes spesielt synd på eldre mennesker om det hadde vært noe, og det var helt forferdelig å se på. Jeg husker at jeg ble rimelig redd av alt tv - bildene viste oss, og at jeg så for meg at dette var starten på tredje verdenskrig, om det var Al - Quaida som stod bak. Klokken 16.57 hadde jeg en statusoppdatering på facebook der jeg skrev: "E gla æ ikke e i Oslo sentrum akkurat no! :O" Hvem hadde da trodd at marerittet bare såvidt hadde startet for mange?

Jeg fulgte med på de ekstra nyhetssendingene på tv, samt at jeg var litt på internett og sjekket blant annet nettsidene til VG. Mens jeg leste på disse sidene så jeg plutselig at det over overskriftene om alt med bombingen stod: "Utøya" Jeg hadde hørt om Utøya tidligere, visste at AUF pleide å ha sommerleir der, samt at jeg visste at det var sommerleir der akkurat da. Men det jeg ikke visste var hvor Utøya var. For meg kunne det ha vært hvor som helst i landet, så jeg begynte å google "Utøya" for å se om det var i nærheten av Oslo. Da først kom jeg til en artikkel der det stod at en mann utkledt som politi nettopp var ankommet øya.

Jeg husker den ekle følelsen jeg hadde hele denne dagen, og kvelden. Alt virket så surrealistisk, og jeg var fremdeles redd for at dette var starten på en tredje verdenskrig. Da jeg la meg denne kvelden var det meldt om mellom 7 - 10 drepte på Utøya. Jeg syntes dette tallet var alt for høyt til at det var noe som skulle skje i lille trygge Norge. Ut fra hva øyenvitner hadde sett så svirret det også rykter om at det kunne være så mange som 30 drepte, men det tenkte jeg at absolutt ikke kunne stemme, og at det kanskje bare var at noen hadde lagt på litt når de fortalte hva de hadde sett. Vi hadde også nettopp fått sett ett sladdet bilde av gjerningsmannen, og at han var antatt norsk. Rett før jeg sovnet fikk vi også vite navnet på gjerningsmannen.

Da jeg våknet morgenen etter, lørdag den 23. juli, gikk jeg først på internett med mobilen. Og det antallet drepte fra Utøya som møtte meg da, virket helt usannsynlig. 84 bekreftet drepte, det var ikke til å tro. Jeg tenkte at dette ikke kunne stemme, og gikk inn på stua der kjæresten min satt og så tv. Men det antallet som stod på tv - skjermen var jo virkelig det samme som jeg hadde sett på internett. Jeg husker den uvirkelige følelsen jeg fikk, og den medfølelsen jeg følte med alle drepte, sårede, etterlatte, overlevende, hjelpemannskaper og de som enda ikke visste om barnet deres var drept eller ikke.

En ting har jeg lært, og det er at en slik tragedie virkelig går inn på en hel nasjon, enten de er direkte berørte, eller ikke. Etter den 22. juli har det ikke vært EN dag at det ikke har vært om terroraksjonen i media, og det gjør noe med ett menneske. Ofrene har fått ett ansikt, man har fått sett bilder og video fra deres begravelser og minnestunder, og man føler nesten sorgen med de etterlatte. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke har felt en tåre, for de har det vært mange av. Mange ganger har jeg nesten prøvd å føle på redselen til de som var på Utøya, til de som ble drept, de som svømte i sikkerhet, de som ble skadde, og de som spilte død for å overleve. Men jeg tror ALDRI at noen andre enn kun de som var tilstede kan forestille seg den redselen som herjet på øya, eller hva de opplevde og følte. Personlig tror jeg ikke at jeg ville ha taklet en slik situasjon om det hadde vært meg. Jeg føler at jeg hadde kommet til å dødd bare av redselen.

Alt virker enda så uvirkelig, og alt er så ufattelig meningsløst. Jeg gråter med alle som har mistet noen, og jeg tenker på og føler med alle som var i eller ved regjeringskvartalet eller på Utøya den 22. juli. Dere er alle noen forbilder, og styrken deres er bemerkelsesverdig.

Man er ikke svak selv om man viser sorg og smerte, det er vell helst da man er som sterkest!

Gjerningsmannen trodde han skulle endre Norge, og det til det verre, men det greide han absolutt ikke.

Men en ting hadde han rett i, 22. juli var den dagen som endret Norge, men det var heller til det bedre!



Når det er sagt så har jeg aldri vært spesielt politisk aktiv tidligere, men nå er det nesten så jeg virkelig brenner for å bli det!

Er det flere som føler det på samme viset?

Big Brother 2011

Ja, da er spørsmålet kommet, Hva ville jeg gjort om jeg fikk være 24 timer inne i Big Brother-huset?

Det spørsmålet er rimelig enkelt å besvare, i og med at jeg meldte meg på årets sesong, ble oppringt, og innkalt til intervju. Jeg har jo skrevet litt om det i ett tidligere innlegg, som Dere kan lese ved å trykke HER!

Hadde jeg hatt muligheten til å vært inne i Big Brother huset i KUN 24 timer, så hadde det jo vært litt begrenset hvor mye jeg kunne dritt meg ut. Men, jeg hadde nok kommet til å vært meg selv fullt og helt. Aller først ville jeg ha hilst på de andre deltakerne, og alt kommer an på hvor langt ut i programmet jeg hadde fått kommet inn og vært i 24 timer. Hadde det vært litt ute i programmet, så kan det hende at jeg allerede hadde fått fulgt med, og dannet meg ett bilde av noen av deltakerne. Jeg hadde definitivt oppsøkt de det hadde vært mest drama med. Eller? hehehhe. =) Det som er så bra med meg er at man aldri kan vite hva jeg mener, EGENTLIG! =) Eller??

Er årets deltakere som deltakerne årene tidligere, så rekner jeg med at det også ville blitt en fest. Da hadde jeg nok tatt frem skinnvesten, mokkasinerne, og bedt om en real karsk. Hadde det ikke vært noen trøndere der fra før, så måtte jeg jo ha lært de andre deltakerne hvordan vi trøndere fester. Vi er nok hverken de som starter festen sist, eller avslutter først.

Så en fest på god gammel trøndervis ville det nok blitt ja!


På bildet er det forsåvidt ei venninne, også meg da. Fra våre glansdager for noen år siden!

For de som kjenner oss trøndere og vår "drikkekultur" så er det ikke sikkert at jeg ville rukket å legge meg, eller å blitt edru før jeg måtte forlatt huset. Kanskje hadde jeg trivdes der inne, og angret meg for at jeg ihvertfall ikke dro på intervjuet jeg ble innkalt til tidligere i sommer, slik at kanskje jeg hadde vært en av deltakerne i år også? Men uansett så hadde jeg ihvertfall fått vært der inne i 24 timer. Kanskje hadde det vært nok for meg også? Hvem vet? Eller kanskje de 24 timene av meg hadde vært mer enn NOK for det norske folk? =) Man vet aldri..

På tampen må jeg nok bare si det, om Big Brother ville bli bedre kjent med meg, hvorfor skal ikke dere ville det? (Men for dere som ikke har lest innlegget jeg linket til lengre oppe her, så må Dere lese det for å skjønne litt hva jeg snakker om her!)

Tror du at DU ville ha sett meg i årets Big Brother hus?

bigbrotherforside
bigbrothersumo

Hvordan planla Anders Behring Breivik?

Etter den 22. juli har det ikke gått ÊN (1) dag uten at det har vært om Norges mest forhatte mann, Anders Behring Breivik i media. Og spekulasjonene svirrer: Var han alene? Hvordan handlet han? Kan virkelig ÊN mann forårsake så mye smerte, tårer, fortvilelse, sorg og ødeleggelser hos en hel nasjon? Har han planlagt bedre enn de fleste tror?

Denne syke, syke mannen har brukt 9 år på å planlegge sine forferdelige handlinger, men hvor godt hadde han egentlig planlagt? Man kan spekulere til man blir grønn, og så lenge mannen nekter å åpne kjeften å si noe som helst om hvordan ting egentlig er og om det for eksempel virkelig er flere "terrorceller" i Norge, så blir det bare spekulasjoner.

Etter at det ble mere og mere utbredt med sosiale medier i disse årene som Anders planla alt dette forferdelige, så kan man spekulere i HVORDAN han egentlig utnyttet denne teknologien. For å si det slik, han kjente til hele programmet på Utøya. Hva om han da for eksempel hadde en falsk facebook profil, og var inne på Utøya arrangementet for å se hvem som var påmeldt osv.? Dette var jo ikke noe lukket arrangement, sånn at hvem som helst kunne se hvem som hadde trykket på "deltar" på facebook. Er det egentlig rent tilfeldig at de 2 første ofrene fra Utøya som ble begravet, samt det første offeret fra trøndelag som ble begravet, var muslimer? En hver har vell fått med seg at det særlig var muslimene Anders Behring Breivik ville ramme.

Internett kan nok være mye skumlere enn mange egentlig tror!

Selv om dette innlegget handler om monsteret som ikke er verdig at man bruker hans navn, så skal jeg ikke forsøple innlegget med å poste noe bilde av han.





Til alle i AUF, til alle døde, de skadde, de overlevende, til hele NORGE!!

I kveld har jeg skrevet ett dikt etter alt som har skjedd i de siste dagene,

og det vil jeg dele med Dere.

 

Tirsdag den 19. juli 2011 dro mange til ei øy,

til dit de skulle oppleve masse gøy.

De skulle få mange nye venner,

hvem hadde trodd at idyllen skulle bli brutt av en de absolutt ikke kjenner?

 

De skulle få så mange nye gode minner,

om ei sol som ALLTID skinner,

på sommerens vakreste eventyr,

som så brått ble avbrutt av norges største UDYR.

 

I alt det vonde støtter alle sine kjære,

og de får også oppleve støtte fra de som ikke er nære.

Norge er en samlet nasjon i denne tid,

hvem kan skille oss nå og lage strid?

 

INGEN kan bryte ned dette land,

for uansett hudfarge er vi alle en NORDMANN.

Vi alle sørger og gråter med dere,

for de som dere har mistet for de som ikke er mere.

 

De falne og gjenlevende i Oslo og på Utøya,

alle skal de minnes med ett hurra.

Hurra for at AUF kjemper for noe de tror på,

og at ingen skal skremme de gjenlevende til å gå.

 

Nesten hele verden stod stille med oss i 1 minutt,

den 25 juli klokken 12 for å hedre og minnes alle som var drept og skutt.

Alle ble de ofre for terror,

en kjær søster, en bror, en datter, en sønn, en far, en mor.

 

22. juli, den dagen hele NORGE var i sorg,

men INGEN kan bryte ned vår borg.

Sammen er vi sterke i smerte,

NORGE i alles hjerte.



(Ingen kopiering uten samtykke.)

 


 

(Bilde fra minnemarkeringa på Frøya! Vi er ikke mange innbyggerne her, selv om det ikke kan måles

med minnemrkeringene i de store byene, så var vell ingen minnemarkering for liten.)


Big Brother - Ett program for idioter?

 

 

 

..Eller er de største idiotene de som liker å se på?

 

Jada, jeg kan til å starte med bare si at dette garantert kan oppfattes som dobbeltmoral. Tidligere i vår meldte jeg meg på årets utgave av Big Brother. Jeg synes selv at jeg skrev en ganske så bra søknad, der jeg fortalte om livet på Frøya, og jeg beskrev meg selv uten å legge noe imellom. Jeg vil si at jeg vet ganske godt hvordan jeg selv er som person, og det er heller ikke noe jeg kan skjule. Noen elsker meg, og noen hater meg. Slik er det bare. =)

 

Uansett, for en par uker siden ble jeg oppringt av castingselskapet til Big Brother, men siden jeg ikke tar telefonen om ukjente nummer ringer meg, så ble det ikke så jeg tok telefonen. Men jeg fikk beskjed om å ringe de tilbake innen klokken 5 denne dagen, og jeg skulle heller ikke si noe til noen om at jeg var oppringt. Som sagt, så gjort, jeg ringte de tilbake. Da fikk jeg snakke med ei hyggelig dame som sa at de syntes jeg hadde en bra søknad, og at de ville bli bedre kjent med meg. Jeg skulle møte til intervju i Trondheim i pinsen.

 

Nå kan det hende at dere lurer litt. Hvorfor i all verden meldte jeg meg på Big Brother om jeg har den overskriften jeg har her? Er jeg en idiot? JA!, ville vell mange svart, men NEI, jeg meldte meg egentlig i hovedsak på bare for å se hvor langt jeg eventuelt kunne komme, og om jeg ville hatt noen mulighet til å gått inn i Big Brother huset. Og hadde jeg fått muligheten til å kommet med, så hadde jeg vell vært en av disse "idiotene" som folk bare elsker å hate. 

 

Til dere som kanskje lurer, så ble det ikke så jeg dro på noe intervju. Jeg var vell litt for redd for at de skulle ville ha meg med i årets program, og at jeg ikke skulle greie å takke nei til dette. =) Jeg hadde kanskje en bitteliten plan om dette skulle bli realitet, og det var at jeg kanskje skulle være med i bare 1 dag for så å trekke meg. Jada, det er nok mange som takker høyere makter for at det bare finnes ÈN av meg. Tolk det som dere vil! =)

 

Jeg er nok av disse personene som liker å se på realityprogram. Det at mange av oss mennesker liker å se på at andre utleverer seg så mye som i disse programmene har vell mye med vår medfødte nysgjerrighet for andre mennesker å gjøre. Vi elsker å følge med på livene deres, og hva de gjør. MEN, når det gjelder å delta i realityprogram så synes jeg at det er en vesentlig forskjell på gradene til å dumme seg ut på norsk fjernsyn. I andre program blir man ikke filmet 24/7, slik man blir i Big Brother. Jeg synes nok personlig at dette blir litt for mye, så selv om jeg er en av idiotene som liker å se på slike program, så hadde jeg aldri ville utlevert meg så mye som å deltatt i det. Dobbeltmoralsk? Ja, kanskje, men det er vell alt ettersom hvordan andre velger å tolke det. Det er jo noe som heter seg: "Evig eies, kun ett dårlig rykte." Og jeg vet at jeg ikke er en feilfri person, så hadde jeg skulle utlevert meg på norsk fjernsyn, ihvertfall med alkohol innenbords, så kunne det fort ha blitt at det norske folk har hadd noe å snakke om i lang tid fremover. Jeg vet godt hvem jeg selv er, så selv om andre tror at de kjenner meg bedre enn jeg gjør selv, så må jeg nok skuffe dere der.

 

Vi begynner å få en god del "kjendiser" fra den lille øya Frøya, her jeg bor, men jeg tror nok ikke jeg ville blitt "den" fra Big Brother. Hadde jeg vært med i det programmet, så hadde nok Frøyværingene fått enda mere å snakket om, som om de ikke har nok å snakke om fra før. =)

 

Men for å ikke tråkke alt for mange på tærne med dette innlegget, så må jeg si at det faktisk finnes folk som kan være med i Big Brother, og som greier å oppføre seg nesten eksemplarisk gjennom hele programmet, uten noe drama og så videre. Jeg fulgte nok med på årets svenske sesong av BB, og kan nok si at Sara Jönsson er en av disse menneskene som beholdt æren etter å ha deltatt i programmet. Ei pen ung dame, som beholdt sine dobbeltrusor på. Men, de fleste som faktisk deltar i dette programmet tror jeg nok er folk som vil bli rikskjendiser over natten. Shoot me if I am wrong!

 





 

BIG BROTHER, ETT PROGRAM FOR IDIOTER, SKREVET AV EN IDIOT. =)

 





Falskhet

..Ett stort problem?

Det er så rart, at det virkelig skal finnes så MYE falskhet i verden. Det største problemet er nok mennesker man har kjent en stund, og som plutselig svikter en og er falske.

I dette innlegget har jeg ikke tenkt å tatt for meg megselv og falske folk jeg har opplevd i livet, for da hadde jeg nok blitt sittende i timesvis og skrevet. =)

..Men, for det er ett men.. Jeg blir så frustrert når jeg ser hvordan andre personer behandler andre mennesker og "venner" av seg. Det er noen, uten å nevne navn, som nettopp har tatt opp igjen kontakten etter ett lengre uvennskap. Jeg er ikke venner med noen av de, og takk og lov for det. =) Disse har allerede, etter bare en par uker begynt å dolket hverandre i ryggen. Jeg har fått hørt av andre kilder (Men uten at jeg skal si at det er helt for sikkert at det er slik, men det hadde vært likt disse personene.) at det ihvertfall er 3 av disse i denne "gjengen" som  sitter og baksnakker hun ene og snakker om diverse info om henne som de sprer til andre. Personlig fatter jeg ikke at det går an å oppføre seg slik. For det første må det vell gå an å være såpass voksne at om de har ett problem med en de utgir seg å være en venn med, at de kan si ting direkte til denne personen. Og de trenger ikke å sitte å spre ting videre til andre "utenforstående". Men så er det vell noe som heter seg at det er personer med problemer med seg selv som holder på slik. De sitter å baksnakker og rakker ned på andre folk, bare for å hevde seg selv og føle det bedre med seg selv. I mine øyne blir dette helt FEIL! Og når disse menneskene lyver og bedrar tror jeg alt topper seg TOTALT.

En ting jeg kan si med sikkerhet, er at slike mennesker ALDRI endrer seg, Det virker som de får en spesiell rus når de kan lyve, drive med baksnakking og drama. Det er nesten så det kan spekuleres i om de er i en vond sirkel som de aldri kommer seg ut av.

Den dagen nemesis kommer og tar de med storm, tviler jeg på at det kommer til å være noen "Kjære mor" så mange steder. På ett eller annet tidspunkt vil det nok skje, og da kan den som har vært helt ærlig oppe i det hele og som vet hva sannheten er, bare gå med hevet hode.

Det er ingen som tjener noe på å oppføre seg slik. Det ender bare med at de blir betegnet som, og sett på som tapere! Hva om de i første omgang kunne ha startet med å sett på seg selv, og kanskje tenkt over hvilke personer de selv er? I stedet for å bare ha kost seg når de snakker stygt om andre, om det er venner, familie eller noen de bare såvidt vet hvem er, så kunne de heller ha snakket pent om andre mennesker. Tenk så mye bedre alt hadde blitt da, om folk hadde sittet samlet og bare hatt positive ting og sagt om hverandre og andre personer. Og ikke bare fokusert på negative ting HELE TIDEN.

 



 

Som en klok venninne av meg sa en gang: "Når man skal finne feil, ikke bruk kikkert men speil!"¨

Kanskje noen ord å ta med seg?

Obama har skylden?

Er det helt uforståelig det som blir sagt her? :D

Velfortjent Sie Gubba

Sie Gubba deltok i Melodi Grand Prix delfinalen på Ørlandet for noen uker siden, men da gikk de ikke videre. Derimot fikk de muligheten til en sjanse til i "Sistesjansen" i Sarpsborg i går. De kjempet om en av plassene til finalen mot Use Me, og slo de ut. Det vil si at de kom videre til den norske finalen av Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum neste helg. =)

 

Velfortjent! ♥

"Alt du vil ha ska du få, alt du peke på. Æ prøve det æ kainn, du må forstå. Alt du vil ha ska du få, ja alt du peke på. Ska gi dæ alt hele livet kan du få." ♥

 

Homofili eller ikke homofili?

NB: HER ER DET LITT SENSITIV INFORMASJON FOR BARN, SÅ IKKE LES VIDERE!

I innlegget her kommer jeg til å ta for meg ett litt tabu tema for noen, men jeg har diskutert litt med ett par kompiser i kveld. Og det verserer litt forskjellige meninger om dette temaet.

Jeg mener, om du er mann, så er det vell "normalt" om man liker å få utført munnsex av en kvinne. Men om man bytter om på det sånn at det er en mann som utfører det på deg , og ikke en kvinne, er DU homofil eller biseksuell for det da? Hadde det vært at det var du som hadde utført munnsex på en annen mann så hadde det vært noe annet.

Og om du er mann og liker å utføre analsex på en kvinne. Er du da homofil om en mann barberer og shiner rompa si, og du utfører analsex på han? Det er greitt, det er noe annet om du får det utført på deg selv. Men så er det det, jeg har en mannlig bekjent som liker å bruke sexleketøy i analen på seg selv. Han er i ett heterofilt forhold, og sier at han ikke tenner på tanken på andre menn. Men, er det normalt at en heterofil mann liker å få ting i analen? Er han ikke litt homofil da? Eller ihvertfall biseksuell?




Denne er kanskje litt drøy, men om du er av de som mener at det helt klart er homofili av en mann å få utført munnsex av en annen mann, eller å utføre analsex på en annen mann: Ta for deg denne fiktive hendelsen; Du er på byen, og drikker deg ganske ut av sans og samling. Du møter en shemale, og tar med deg "henne" på ett hotellrom, toalett eller whatever. Du kler av "henne", snur "henne" rundt og begynner å peise på bakfra. Du er som sagt rimelig bedugget, og merker ikke noe merkelig før økten er over. Om du forteller dine venninner/kompiser om dette i ettertid, kan de da kalle deg en homofil eller biseksuell da? Eller om noen tilbyr deg som mann 1000000 kroner for å få utført munnsex av en annen mann, og du takker ja, kan noen komme å kalle deg homofil eller biseksuell da?

Eller om du og en kompis blir kidnappet, låst inn i ett rom, og holdt i fangenskap i månedsvis. Deres hender blir bundet på ryggen, og etter noen måneder begynner sexlysten å melde seg til gangs. Dere har ingen muligheter til å masturbere selv. Kan noen kalle dere homofile eller biseksuelle om dere utfører munnsex på hverandre i en slik situasjon?

Jeg vet dette innlegget er i drøyeste laget.

Men hva mener DU om dette temaet?

Frøya i ett nøtteskall

Alle kjenner hverandre, alle snakker dritt om hverandre, alle knuller hverandre, alle sine hemmeligheter blir til nyheter.. Velkommen til Frøya! Det du ikke vet om deg selv - vet alle andre! ♥ Drama!♥

hehe, fant denne statusen på facebook, så måtte bare legge den ut! :P Tenker litt på en kommentar jeg fikk fra en middelaldrende kvinne om at det var rart at folk kunne bo hele sitt liv ute på Frøya uten å oppleve noe sånt. Hun mente at det handlet om hva vi selv var opptatt av. Hehe, kanskje ikke rart siden hun er en helt annen generasjon. Jeg er nok absolutt ikke enig med henne i den kommentaren. =) Og jeg kunne nok diskutert det til evig tid vil jeg tro. =) Og det er som jeg har skrevet tidligere, det er i de siste 10 årene ting har utartet seg. Barn og unge har ikke lenger respekt for de som er eldre enn seg. Og falskhet, baksnakking og drama har blitt mer og mer utbredt. Eller, det har vell hele tiden vært her ute, men det har kommet mer frem i dagens lys i de siste årene. =)

Og er det noen som lurer på om jeg er en kverulant, og liker å diskutere? Ohyeah! ♥

Mener du at det at drama, baksnakking osv utbrer seg på en plass handler om hva DU er opptatt av? Det er nok der om du er opptatt av det eller ikke vil jeg tro. Og på en liten plass så får du alltids høre om det, om du vil eller ikke. Folk snakker jo hele tiden, og jeg skal ikke forsvare de eldre. For noen ganger er det faktisk de som er verst! =)

Og jeg vil helst ikke ha kommentarer fra folk som er så feige at de ikke tør å stå frem med hvem de er her inne på bloggen! =) Ingen tvinger folk tilbake for å lese her heller, så kommer de tilbake gang på gang, så er det vell noe som intresserer de her allikevell da! =) Jeg var heldig med kommentarene sist, og at jeg fant ut hvem det var. Det er ikke så vanskelig som man noen ganger tror! =)

Jeg er hvem jeg er, og ikke hvem andre andre vil jeg skal være! ♥ Du ble født som original, så ikke dø som en KOPI! =)

For æ ælske dæ te evig tid..

..gammel kjærlighet ruste a-aldri! ♥

hehe, ikke at den sanglinja der har noe med innlegget mitt å gjøre, men jeg har tatt ett valg nå. Bestemte meg i dette sekund, og håper at det går veien jeg håper! =)

Det må da gå an! :D Hejdå! ♥

Via facebook.com?

heheh, lagde meg sånn side på http://www.feedjit.com tidligere i kveld, sånn at jeg kan se hvor folk som er og besøker bloggen min kommer fra. =) Men så fikk jeg se en par stykker som hadde kommet inn på bloggen min gjennom facebook? :P Jeg har jo ikke facebook lenger. Den ble jo deaktivert for snart 14 dager siden, så hvordan har de kommet inn på bloggen min gjennom facebook da? hehe.. Jeg finnes jo ikke nysgjerrig da vet dere! =) hehhe..

Men nå er det natta her. God natt da alle bloggere! =) Sov godt og drøm søtt! ♥



Jeg hadde DØDD..

..hadde det der vært meg!

Seriøst, hjertet mitt hadde kommet til å STOPPET! Så jeg skjønner godt at denne mannen hyler litt! =) hehe..

Er du lettskremt?

Velkommen til Hotel Cæsar

 ..eller kanskje Hotel Frøya? =)

Det er nok like mye drama på øya Frøya, som det er i Hotel Cæsar. Om det ikke er MERE på øya her! Lag en serie av øya her, og se hva som kommer til å ta over for cæsar. :P

 

Er det synd på denne fyren?

 

Personlig må jeg nok si NEI!!!!!! Har sett noen kommentarer på at det er synd på denne fyren, og at man bare ikke gjør sånn (går igjennom bukselommene til kjæresten) når man er i ett forhold. Gjør man ikke?? Denne damen hadde jo tydeligvis all grunn til å mistenke kjæresten for å ha møtt denne Gry på byen, som han tydeligvis hadde fått nummeret til.

Og det at kjæresten hans lot han gå igjennom parprøven på radio, og at han virkelig STRØK med glans, det var så VELFORTJENT! Snakk om å bli tatt på senga da. Hadde det vært MIN kjæreste hadde jeg nok gjort akkurat det samme. =)

Håper denne fyren fikk passet sitt påskrevet så det virkelig sang etter. Og håper ikke at dama hans var så dum at hun tilga han etter dette, for når han snakket med "Gry" så sa han jo faktisk at han var singel. Hva om det hadde vært den ekte Gry som hadde ringt han, og han hadde dratt til henne og spist middag? Hva tror dere hadde skjedd da? Skulle dama hans bare ha funnet seg i det om hun hadde funnet det ut i ettertid da eller? Eller tror dere at kjæresten hennes ville ha gjort det slutt FØR han hadde dratt til Gry? Han hadde jo tydeligvis vært på byen, møtt denne Gry, fått nummeret hennes, og enda ikke gjort det slutt med dama som han selv påstår at han ikke har, når han tror det er Gry han snakker med.

Jøsses sier nå bare jeg, dette var som sagt VELFORTJENT! Håper denne fyren ble GRUSET av dama si etter programmet. At hun dumpet han, at han ble sittende igjen som verdens største TOSK, og at han angrer seg som F***.

Hva synes du om at denne fyren ble utsatt for "parprøven" på radio? Synes du at det var slemt gjort av dama hans?

Er dette noe du ville gjort mot din egen kjæreste om du hadde trodd at han hadde vært utro eller møtt en annen dame på byen?

Jeg er blitt utfordret

Da er jeg blitt utfordret av http://dagens1bilde.blogg.no/

Ta opp nærmeste bok, og slå opp på side 18, og let frem linje 4 - hva står det der?
"Og deler en flaske vin, ord og tårer. Vi er heller ikke alene. (Var ikke akkurat en fullstendig setning på den linja men.) hehe..

Hva var det siste du så på TV?
Hmm, reprisen av Snøballkrigen.

Bortsett fra datamaskinen - hva hører du akkurat nå?
SILENCE. =)

Når var du sist ute og hva gjorde du da?
I går ettermiddag, var ute og møtte noen venner. Satt på hotellet og jabbet skit! =) Frøya i ett nøtteskall. =)

Hva har du på deg nå?
Bukse og topp.

Hva var den siste filmen du så?

Natt til i går så jeg "Ghost" sammen med en kompis. Egentlig en ganske romantisk film. =)

Skulle du kunne overveie å flytte til utlandet?
Ja, hvorfor ikke? Kanskje til Australia? =)et

Denne utfordringen skal sendes til 7 andre bloggere. Jeg har bestemt meg for å sende denne til disse 7 bloggene:

www.lisern.blogg.no

www.mettemrs.blogg.no

www.trinecam.blogg.no

www.eirint.blogg.no

www.anikri.blogg.no

www.majsimajs.blogg.no

www.hegerenathe86.blogg.no

Jeg ønsker å lese DIN blogg

Har lest litt på andre blogger, og fått inspirasjon til å skrive ett innlegg for å finne blogger jeg kan lese. Så vil du at jeg skal lese bloggen din, så er det bare å legge igjen adressen i kommentarfeltet =)

Jeg dro en tur til sydligere strøk

..I natt! =)

I natt var det ingen "venner" som jeg ikke vil at skal hjemsøke drømmene mine som kom. Det var heller herlig sol, varme og strender. For en avveksling fra de andre drømmene som jeg har hatt i det siste. Hehe..



I denne drømmen var jeg sammen med mine nåværende venner, oh happiness! :D Men det var noen punkter som var litt rare i denne drømmen også da. Og det var at det var ganske kaldt der, og jeg hadde med meg ganske masse klær når vi skulle på stranden. Det var også kjempemange andre folk som skulle følge med og vennene mine ned til stranden. Og jeg lyver nok ikke om at jeg sier at de var omtrent en par hundre stykker som klynget seg sammen, sik at det nesten var umulig å komme seg frem.



Ellers kan jeg ikke komme på at det var noe annet rart jeg drømte i natt, men kanskje kommer det tilbake denne natten igjen? Hvem vet? =)

Er jeg rar, som drømmer så masse rart sier du? NEI, det kan jeg ikke tro på! =)



Jeg lengter etter sommer, sol og en herlig avslappende årstid.

Er det flere som lengter etter sommeren?

Husker du hva du drømte i natt?


Det er jaggu meg mange år siden

..at smurfene var populært! =)

Noen som husker sangene til disse søte små vesene? (Og nei, det er ikke Linni Meister jeg snakker om :))

Holder jeg på å bli gal?

Mange vil nok kanskje svare JA på dette spørsmålet  uavhengig av hva det var jeg mente! =) hehe..

Meen, disse rare drømmene mine slipper ALDRI taket på meg. I natt drømte jeg noe om ett gjenferd som nektet å slippe tak i meg. Det var en gravid kvinne som så og si sugde seg fast til meg, og jeg var nødt til å riste henne av meg KRAFTIG for at hun skulle slippe taket. Ellers er det at noen av mine tidligere venner også fortsetter å hjemsøke meg i drømme. Nå vil jeg snart ha fred! =) hehe.. Om drømmene mine betyr noe så funderer jeg litt på hva de egentlig vil fortelle meg.

Er det kanskje noen som vet?

Lurer også på hvordan jeg kan få de til å stoppe. Jeg vet det er mange som sier at de ALDRI drømmer når de blir eldre, men jeg drømmer HELE TIDEN. Og jeg husker stort sett drømmene mine hele tiden også. Men noen ganger, slik som nå, kunne jeg ha tenkt meg å ikke ha husket drømmene mine for en periode. For noen ganger er det litt slitsomt! =)

Om jeg skal vri litt på det, så er det vell mere mareritt jeg på en måte har. Hva er det som skiller mareritt fra drømmer? Mareritt er jo en del av drømmene dine det også!

Venner og venner og venner min venn

 

I ett stille sinn

hviskes ordene inn.

Ordene om vennskap og glede

og alt som senere skulle bli til vrede.

 

All oppsamlet glede ble til smerte,

fra smerte til sorg.

Det bristet i ett hjerte,

alt ble samlet i savnets borg.

 

En følelse av å ha kommet på bunn,

var alt dette gode uten grunn?

Er det verdt tårene?

Det vennskapet jeg trodde var blitt sterkt med årene.

 

Når jeg nå sier ett endelig farvell til deg,

håper jeg du kanskje har noen gode minner om meg.

Farvell til alt fra denne vennskapens veg,

den jeg trodde var en ekte venn var heller ikke deg.

 

What a dream

..Herreguud, natt til i går hadde jeg en helt rar og ikke helt komfortabel drøm. Det som er litt merkelig er at drømmen var relatert på ett eller annet vis til alle som jeg har kuttet kontakten med i de siste årene. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg hadde denne drømmen, men kanskje er det noe fra underbevisstheten etter det innlegget jeg hadde om hvor mye bedre jeg hadde det nå etter at jeg hadde kuttet ut en del "venner" :/

Uansett, i den ene delen av drømmen så drømte jeg at mammaen til ei barndomsvenninne var i begravelse til sin egen mor (Hennes mor døde for over 10 år siden), men det som skjedde i drømmen var at mammaen til venninna mi selv døde i denne begravelsen. Hvorfor drømmer jeg om folk som er relatert til de som tidligere har vært mine venner, og ikke om hun som var min venn?

I en annen drøm samme natt så drømte jeg om søskenbarnet til ei som jeg hadde en uoverensstemmelse med for en par år siden. Søskenbarnet hennes er ei jeg ikke kjenner så godt, men jeg snakker med henne når vi møtes, og det har aldri vært noe galt mellom oss. Men, i drømmen min så var jeg skikkelig heselig mot henne og var frekk som bare det og så videre. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle drømme at jeg var sånn mot henne, ei jeg ALDRI har hatt noe i mot. Men jeg tror noe av det må være at jeg i noen tilfeller kan bli til en person jeg ikke helt kjenner igjen selv heller, om jeg blir irritert og føler at begeret renner over. Jeg vil jo ikke være sånn, men noen ganger blir vell ting slik folk ikke helt rår over selv.

I andre drømmer går ofte de jeg ikke bevisst savner av gamle venner igjen og igjen. I drømmene så er vi på ett eller annet vis i kontakt, og det er ikke noe uvennskap eller noe. Jeg synes dette er ganske merkelig i og med at jeg egentlig er glad for at disse menneskene er kuttet ut av livet mitt, og at jeg føler at jeg har det mye bedre uten de. Men kanskje er ikke underbevisstheten min enig i dette?



Nydelig sang!

Det e på tide..

Å gå videre i livet! ♥

Facebookfri sone, og ENDELIG får dere høre litt fra meg igjen :D

Åh GUD, nå er det virkelig LENGE siden jeg blogget sist. Er jo snart 8 måneder siden jo, men siden jeg aldri har noe intressant å blogge om, så har det nå bare ikke blitt noe av det. hehe.. Jeg har forsåvidt ikke noe INTRESSANT å blogge om nå heller da, men ett innlegg skal det nå bli allikevell! =)

Ikke vet jeg egentlig hva jeg skal skrive om, men kan nå kanskje prøve på ett sammendrag av hva som har skjedd på disse 8 månedene.

- Jeg har blitt singel, og gått inn i ett forhold igjen (Vell og merke med samme fyr =)) Og på grunn av viktige faktorer har vi det mye BEDRE nå enn vi noen gang tidligere har hatt det. Uansett hva andre folk måtte si, så er du bare best. Og du har nok bevist litt for meg de siste månedene. Elsker deg kjære.♥

- Jeg har hatt en utrolig herlig sommer, og føler at livet bare blir bedre for hver dag som går.♥

- Glenn er ikke lenger en del av livet mitt. Hvorfor får dere spørre han om! =) Må nok lage en ny header og sånt litt senere, men med min hastighet kan det vell fort gå 8 måneder til det skjer! =) hehe..

- Jeg har tatt ett valg, og brutt kontakten med ei som jeg egentlig så på som ei meget god venninne, men som viste seg å ikke være annet enn falsk, og en venn du ikke unner din verste fiende. Som utfall av dette, har jeg fått noen nye venner, som jeg faktisk ser på som EKTE!♥♥♥

Det er vell noe som heter seg: "Man kan følge en venn 10000 mil på en veg, men man må allikevell på ett eller annet tidspunkt ta farvell." Og slik ble det i mitt tilfelle på dette her!

hehe, nå holder jeg jo på å skjener skikkelig ut i innlegget, med tanke på overskriften som er "Facebookfri sone". hehehe, nå må jeg egentlig le litt av meg selv ja, snakker jo bort meg selv til de grader her! =) Men det jeg skulle frem til med overskriften er at jeg er så LEI av alt DRAMA som følger med facebook osv, at jeg har bestemt meg for å ikke bruke det på en stund. Så får vi se om det blir noe roligere på drama-fronten av den grunn. =) Ikke for det, når man bor på en slik plass som Frøya, så skal det vell litt til for å greie å ikke få høre om noe drama, eller på ett eller annet vis ikke bli involvert i det allikevell. Det er jo nesten drama hvor enn man snur seg, og som en "klok" jente sa til meg for ikke så lenge siden: "Det er så mye drama der ute, så jeg trives best hjemme hos meg selv, der det er fred og ro, så slipper jeg noe drama." Joda, veldig "kloke" ord når hun viser seg å være en av de som virkelig kan stå for drama. Huffa meg, skjønner godt at hun holder seg hjemme da ja, så hun ikke sprer alt for mye drama på øya vår! =) Jeg har nok hatt en del opplevelser med denne jenta, så jeg vet nok hva jeg prater om, og hun har ikke vært min venn på LENGE. Har egentlig bare sett på henne som en bekjent, så det at hun prøver seg på drama nå biter egentlig ikke noe spesielt på meg. Det farer forbi like raskt som en sval vind på en stjerneklar sommernatt! Hvorfor skal jeg bry meg med at noen bekjente prøver å rotte seg sammen og bare sitter å baksnakker og er skikkelig falske? Nå nei, det kan jeg vell bare bevise med å ikke skrive noe mere om det i det hele tatt. Jeg har det utrolig FINT som jeg har det nå jeg, med kjæresten min, vennene jeg nå har, og ellers alle HERLIGE mennesker som måtte krysse min veg. Det er virkelig GODT når alt går min veg, og jeg føler at alt bare blir så bra!♥♥♥

Men over til månedene som har gått etter at jeg blogget sist, og til noen flere uintressante fakta fra da:

- Jeg har gått fra å være blond til å bli mørkhåret.

- Ei kjempefin og koselig jul har vi også hatt.

Og egentlig vet jeg ikke mere å skrive om! =)

Eller jo, på tampen så er det noe jeg egentlig ikke vet om er negativt eller positivt. Men tidligere var jeg mye mere tilgivende, og tilga det meste uansett hvor falske folk var mot meg, og jeg ga de ALLTID en ny sjanse. Jeg ser jo nå i ettertid at det ikke har lønt seg i det hele tatt i mange av tilfellene. Derfor har jeg endret meg i løpet av det siste halvåret, men det har egentlig ikke vært en bevisst handling fra min side. Men når jeg merker hvordan folk behandler meg i visse situasjoner nå for tiden, så er det en del av meg som ikke greier tanken på å tilgi de. Og jeg føler heller ikke at jeg noen gang i livet kommer til å snakke mere med de under noen som helst omstendigheter. For slik som oppførselen har vært fra enkelte personer så føler jeg at det aldri har vært noen ekte venner, siden de greier å oppføre seg som de gjør, og at de lar en enkelt episode være utslaget til at de får en helt usmakelig oppførsel. Gangen her hjelper det ikke om de kommer og ber om unnskyldning, eller noen gang prøver å ta opp kontakten igjen. Da er det for SENT, og de kan takke seg selv. JEG greier meg mye bedre UTEN slike personer i livet mitt!♥

Er det kanskje noen som kan fortelle meg hva dette er?

Meen, so long fuckers. :D Det blir sikkert ett nytt innlegg om 8 måneder igjen! ♥♥♥

Visste du?

Her kommer noen "Visste du?" fra Glenn, og noen få fra Åse Marie! =)

Visste du?

Visste du at jeg tenkte på DEG når jeg sto opp i dag?
Visste du at jeg er 183 cm høy?

Visste du at jeg elsker å synge?
Visste du at magesekken min sprakk når jeg var 18 år?
Visste du at jeg ble født med vann på lungene?
Visste du at jeg har brukt høreapparat og briller?
Visste du at jeg sang "Brandenburger Tor" foran hele barneskolen?
Visste du at jeg er straight?
Visste du at jeg har svart og hvitt som favorittfarge?
Visste du at jeg alltid sover kommando?
Visste du at fotball, tegning og basket er noen av mine hobbyer?
Visste du jeg fikk mitt første kyss av en jente når jeg var 7 år?
Visste du at jeg har 2 lillesøstre og verdens beste lillebror?
Visste du at jeg ble unnfanget på et supert nachspiel på Skansen?
Visste du at jeg har en hjertefeil?
Visste du at jeg alltid er positiv?
Visste du at min største frykt er kjærligheten og sprøytespisser?
Visste du at Samantha Fox var min drømmedame da jeg var liten?
Visste du at min første katt het Jahn Teigen?
Visste du at jeg har varme hender?
Visste du at jeg kan fjerne smerte?
Visste du at Kai Sollie er min bestevenn?
Visst du at jeg er Konferansier på Norges nest største Biltreff?
Visste du at jeg elsker utfordringer?
Visste du at jeg hadde min første seksuelle opplevelse når jeg var 13 år?
Visste du at jeg aldri har vært i en slåsskamp?
Visste du at jeg synes Åse Marie Hansen er skamdeilig?
Visste du at jeg starter enhver dag som om den var den siste?
Visste du at jeg røyker 20 sigaretter om dagen?
Visste du at jeg har røkt hasj?
Visste du at jeg lever og ånder for damer?
Visste du at jeg er født 21 Mars?
Visst du at jeg er Vær?
Visste du at jeg er en bryllupssanger?
Visste du at jeg har deltatt i Idol og X Factor uten å få suksess?
Visste du at jeg elsker sjokolade?
Visste du at jeg kun har hatt 3 kjærester i livet?
Visste du at jeg savner ei akkurat nå?
Visste du at jeg har 2 fedre og verdens veste Mamma?
Visste du at jeg er verdens mest utadvendte person?
Visste du at jeg er følsom?
Visste du at jeg er en filmelsker?
Visste du at jeg har klina med en gutt?
Visst du at jeg elsker haier?
Visste du at jeg har brukt nesten 30 minutter på å skrive det her innlegget?
Visste du at jeg kan skrive i en evighet, slik at du kanskje går lei?
Visste du at jeg skal se en film nå?

Visste du at GLÅSEBLOGGEN er en av landets råeste?


Nå er det vel kanskje på tide..

Visste du..

Det var mye du ikke visste..

Hva vet du som ikke jeg vet, men som DU vil at jeg skal vite?

6 dager igjen

..til avstemmingen i DENNE konkurransen er ferdig! =) Trykk på linken HER og trykk på LIKER om du liker bidraget, og vil gi din stemme! =) En fordel er at du er pålogget facebook før du trykker på linken.

En drøm å tyde #2

Drøm:

"Jeg drømmer veldig ofte at jeg føder, uten at jeg har visst at jeg har vært gravid.
I to av disse drømmene har jeg fått tvillinger, der den ene alltid dør. Og så føles de alltid som dukker.
Hver gang så blir familien min alltid glad og jeg er nervøs fordi jeg har glemt av å kjøpe utstyr til babyen og jeg hadde ikke melk i puppene mine. Jeg lurer på hva disse drømmene kan bety?

Igår natt så drømte jeg igjen at jeg var gravid, men dette var noe helt annet. Jeg skulle føde for tidlig. Legen sa at babyen veide 1500 g mens den fortsatt lå i magen min. Jeg hadde ikke så store smerter og jeg ville bare føde med en gang fordi jeg var så redd.
Jeg så at armen til babyen slo i magen og det vistes på utsiden. Det gjorde veldig vondt og det føltes veldig ubehagelig.  Jeg lå der bare på fødestua og vridde meg. Og før jeg fikk født babyen så våknet jeg.
Hva kan denne drømmen bety?"


Tyding:

Drømmer du ofte om at du føder, er det kanskje ett tegn på at du bør være forsiktig, hvis ikke kan du bli gravid i det virkelige liv. Det kunne også ha vært ett tegn på at du allerede er gravid. En fødsel kan også bety gode nyheter, eller en ny start i livet. Siden du var gravid i drømmen kan dette være ett tegn på at du enten har ett ønske om å bli gravid eller at det er en frykt om å bli det du har i det virkelige liv. Det at du drømmer om tvillinger kan bety at gledene eller problemene du har i livet kan bli dobbelt så store. Siden en tvillingene var død kan det bety at det vil komme endringer i livet ditt, og det kan være en advarsel om å ta det rolig, hvis du har mye stress etc i livet  nå. Gleden familien din føler kan bety at de kanskje ønsker at du skal få barn, og din nervøsitet kan symbolisere at du er for snill, og at du kanskje må begynne å si nei.

Siden barnet slo deg kan det bety at du kan få økt status. Følte du smerte i drømmen kan det bety at du straffer deg selv for noe du angrer på i våken tilstand, men som du kanskje ikke trenger å angre deg for. Du drømte om smerte i mageregionen, og det kan bety at du kan oppleve suksess!

Men nå er det slik at om du tenker på mye til daglig, så kan det gjøre at du drømmer om det på natta også. Og om du for eksempel hadde ligget forkjært på natta, eller at du hadde vondt i magen mens du sov, så kan det hende at det var derfor du drømte om smerte akkurat da. Man kan ikke alltid ta alle symbol i en drøm veldig seriøst! =)

En drøm å tyde #1

Da har jeg fått den første drømmen som jeg skal prøve å tyde. Jeg vet ikke om denne personen vil være anonym, derfor publiserer jeg ikke navnet til h*n enda! =)

Isåfall, dette er drømmen:

"Kan ta en jeg drømte her for 1 uke siden...
 
Det jeg husker er at jeg var på en håndball bane, i målet var det en kar som satt fast i nettet, plutselig kom det en aligator/krokkodille og tygde over hodet hans (bakfra) plutselig satt jeg fast i nettet også, men bare på andre siden av banen..
 
jeg visste hvordan jeg skulle komme meg ut av nettet, men siden jeg fikk smålig panikk pga det jeg nettopp så.. sleit jeg max med å komme meg ut av det.. alligatoren kommer imot meg og rett før den er ved meg våkner jeg.
 
 
 
Blir spennende å høre hva resultatet blir =)"



Da kan jeg PRØVE å tyde denne drømmen! =)

Jeg vet ikke om målet kan ha noen betydning i drømmens sammenheng, men om det har det så vil det kanskje bety at du kan nå dine mål i virkeligheten. Er denne karen som ble bitt av krokodillen noen du kjenner? Isåfall kan det bety at denne personen ble bitt i drømmen,  at han kan få skuffelser innen kjærligheten. Husker du ellers hvordan krokodillen opptrådte i drømmen i forhold til deg?

Siden du ble fanget i ett nett kan det hende at du kan komme til å få bekymringer i det virkelige liv, men siden du etter litt strev kom deg løs fra dette nettet, så kan det hende at du må kjempe litt for å komme deg bort fra dine bekymringer i hverdagen, men at du klarer det til slutt! =)
 
Stemmer dette med noe du har opplevd i løpet av den siste uken, etter at du hadde denne drømmen eller?

Drømmetyding

Dette er noe jeg har tenkt på ei stund, om det virkelig er slik at drømmene våre er underbevisstheten som prøver å fortelle oss noe?

Jeg har ihvertfall sinnsykt masse rare drømmer, det skal være sikkert og visst! =)

Egentlig har jeg litt lyst til å teste ut dette på dere andre bloggere. Om noen av dere har hatt noen rare/morsomme whatever drømmer inatt, kan dere ikke sende de til meg på mail eller privat her? Så kan jeg prøve å tyde drømmene, og dere kan si om jeg treffer rett på om det har noe med livet deres å gjøre, slik det er nå? =)

Det hadde nok vært spennende og prøvd, men jeg er ikke noen ekspert i drømmetyding. Jeg bruker ei nettside til å hjelpe meg, men det hadde vært morsomt og testet det ut. Det vil jo være slik at jeg ikke har noe som helst kjennskap til livet deres fra før, så om det vil være noe som stemmer fra drømmene, så hadde vell det vært spennende? =)




Har du lyst til å få drømmen(e) dine tydet? Send meg en beskrivelse av drømmen(e) dine da vell! =)

Størrelsen, spiller det noen rolle?

Jada, den finnes i alle størrelser og fasonger, MEN, spiller det egentlig noen rolle hvordan den er? Så lenge gutten kan bruke den mener jeg! =)

Stor penis, helt klart. Liten penis suger uansett hvor god han måtte være i sengen. Det er enklere å si til en gutt med stor penis som IKKE klarer å bruke utstyret: "Hei, du, gjør heller det og det, for det er mye deiligere!", enn å si til en gutt med liten penis som KLARER å bruke utstyret: "Hei, du, kan du ikke bare få pikken din til å vokse typ 10 cm lenger?"  =)

Dette ble ett rimelig kort innlegg, men sånn blir det når natta er kommet. Om dere vil ha dette temaet mere diskutert senere, så skal dere ikke se bort ifra at det kan bli det.




Hva mener du? Spiller egentlig størrelsen så stor rolle, så lenge at gutten KAN å bruke utstyret sitt? =)
Les mer i arkivet » April 2014 » Desember 2013 » November 2012
Åse Marie - mine innerste tanker og meninger

Åse Marie - mine innerste tanker og meninger

3, Frøya

Dette er rosabloggen som kanskje ikke er så mye mere rosa enn bare fargen! =)Her blogges det om det meste. Mitt liv, mine tanker, mine meninger, og generellt om ting som faller ned i hodet på meg. Det er kanskje litt som det står i headeren: "Tankene mine får Dere ALLTID!" :D Om du vil ha publisert ett Gjesteinnlegg på bloggen, send en mail med innlegget og jeg publiserer det, pluss at jeg kan linke til din blogg! =) For kontakt generellt, send mail: asemarie83@gmail.com

Google Translate
Åse Marie Ohren Hansen

Opprett ditt eget merkebloglovin
ToppBlogg - toppliste for bloggereNorske blogger

♥Kategorier♥

♥Arkiv♥

♥Siste innlegg♥

♥Siste søte hilsener♥

Related Posts with Thumbnails
hits